Sitat

«Det finnes en stor lærdom: Det hellige er det som er ordinært, det er å finne i vårt daglige liv, i våre naboer, venner og familie, i vår egen bakgård.»

– Abraham Maslow

«Barn vil ikke huske deg for de materielle tingene du gav dem, men følelsen av at du elsket dem.»

– Gail Grenier Sweet

Reklamer

Musikk

Storebror kom en dag og lurte på om han kunne få se litt på film. Etter å ha fått godkjennelse, løp han lykkelig og fant frem «Toto in Concert»! Deretter satte han seg musestille og godt til rette i sofaen.

Min kjære og jeg traff hverandre gjennom vår felles interesse for musikk. Han er musiker av yrke, og av og til tøyser han med at det ikke er noe snakk om Storebror skal spille et instrument, men hvilket.

Dette er selvsagt en spøk, de skal få velge selv og de skal ikke presses. Men det er fasinerende å se at interessen for musikk har vært der helt fra fødselen av. Musikk har alltid vært en naturlig del av hverdagen, også under svangerskapene, og ingen av guttene har vært store knøttene før de viste tydelig respons på musikk.

Da Storebror begynte i barnehagen, la han sin elsk på samtlige ansatte som kunne spille gitar. Fra han var to år begynte han å synge, og fra første stund har han sunget rent. Da jeg justerte tonehøyden, justerte han etter. Og kanskje enda mer fasinerende har det vært at han har diktet sanger fra han var to, ofte nye tekster til kjente melodier. De første to sangene jeg la merke til, var til melodien «Bjørnen sover», og de handlet om at «Oldefar sover», og «Bussen kommer». I treårsalderen hadde han en lengre periode da han alltid sang et forspill for seg selv før han begynte å synge en sang – noe han gjorde ofte. Gjerne en solokonsert.

Han har også alltid vært opptatt av instrumenter, og som med alt annet (som bokstaver og lesing), har vi fulgt opp når han har vist interesse, men ikke presset. Min kjæres hovedinstrument er piano, og naturlig nok er Storebror opptatt av dette intrumentet. Han elsker å bare sitte og improvisere og lage sanger, og noen ganger forlanger han å få lære en sang han har hørt et sted, som temasangen fra «Polarekspressen». Han har også pusset støv av min kjære, gamle trombone, og lært seg å blåse i den. Den største fasinasjonen hans er derimot trommer. Helst trommesett. Og ikke de for barn, et ordentlig trommesett. I forlengeslen av at han har en naturlig følelse med musikk, har han også rytmefølelse, og noe av det beste han vet er å få spille sammen med Pappa’n sin. Da er lykken fullkommen.

Så når min kjære spøker med hvilket instrument Storebror skal spille, så er det ikke fordi han skal presses, men fordi det er noe i det. Sannsynligheten er nokså høy for at han kommer til å velge å lære mer, fordi interessen er så tydelig tilstede.

Noe av det beste ved å være fordeldre, er å betrakte barna mens de vokser opp og se på mens de blir dem de skal bli.

Når jeg ser på barna mine, tenker jeg av og til på hvordan de kanskje kommer til å bli når de blir eldre. Noen ganger skriver jeg det ned. Det er en herlig gjettelek, og det blir spennende å se om noe av det vil vise seg å stemme – som nettopp dette om Storebror faktisk kommer til å lære seg å spille trommer. Jeg gjetter at han gjør det.

Lytt til vakker musikk og nyt senhøsten!

– Fru Andersen

Reisebrev nr 4

Jeg elsker å drømme, og jeg drømmer om mye forskjellig, for eksempel om å reise.

Den siste tiden har jeg fått en ny, stor reisedrøm. Etter å ha vært så langt hjemmefra som Afrika, har jeg lyst til å oppleve mer av hjemlandet mitt. Jeg drømmer om en roadtrip gjennom Norge, fra Kristiansand til Kirkenes. Det er så mye av landet vårt jeg enda ikke har sett, og jeg ønsker så gjerne at guttene mine skal få se mer av landet de bor i. Vi kjenner også mennesker det hadde vært gøy å besøke i bokstavelig talt hele landet.

Men denne turen får vente til guttene er blitt litt eldre og får mer glede av det.

Denne gangen har vi vært på Sør-vestlandsturné: Kristiansand, Stavanger, Bergen, Hardanger og hjem igjen. Det har vært en nydelig tur på alle måter, det har vært så godt å være sammen som familie, besøke slekt og venner, se litt annet enn vi gjør til daglig, spise god mat, gå turer, ha god tid, le mye, få gode opplevelser sammen.

I sommer var vi mange som ikke hadde sett hverandre på flere år som traff hverandre i den samme begravelsen. Det var utrolig trist å treffes igjen etter så lang tid i en så trist anledning. Derfor var det utrolig godt at denne gangen var det en hyggelig anledning. Mange av oss har blitt litt kjent på nytt, og jeg kjenner at det gir mersmak. Jeg får lyst til å reise snart igjen.

Likevel: Det er godt å være hjemme igjen også! Heldigvis! Det er to gode følelser jeg tar vare på: Det er godt å være på reise, og det er godt å komme hjem igjen.

– Fru Andersen

Når katten snur ryggen til…

Når katten er ute, danser musene på bordet.

Når Mamma snur ryggen til et øyeblikk for å hjelpe Storebror med å skifte klær, setter Lillebror seg oppå en nybakt kake eller klatrer opp på skrivebordet og sletter filer på pcen.

Vi går en travel, men fin tid i møte.

Lillebror er en liten Klatremus Lillemann. Han skyr absolutt ingen steder som mulige klatreobjekter. Han tar også gjerne stiger, og trappa har han klatra opp siden før han var ni måneder. Så det gjelder definitivt å ha øyer overalt, og spesielt i nakken. For det er når Mamma har blikket en annen vei at Lillebror blir spesielt kreativ og får gode ideer som raskt følges opp.

Det med kaka skulle jeg gjerne hatt bilde av, for da måtte jeg bare sette meg ned og le. Og så bake ny kake. Men det er som min tante sa; noen øyeblikk skal en bare huske.

Travle, glade smil fra

Fru Andersen

Lillebrors ettårsdag

Ett helt år er allerede gått siden jeg lå med intense rier mens nevøen min ble døpt, og Lillebror endelig og uten hast kom til verden.

Jeg og Storebror har nettopp blitt enige om at det nok er på tide å slutte å kalle han for baby nå. For nå begynner vesle Lillebror også å bli litt stor. Men bare litt. For meg blir han nok enda liten en lang stund til. Kanskje for alltid.

Jeg er uendelig takknemlig over å ha vært Lillebrors mamma et helt år!

– Fru Andersen

Lillebror koser seg konsentrert med bursdagsbollen sin!

Maraton

*Puh!*

Denne etappen har vært litt som en maraton.

Vi har ikke løpt så fort eller hardt, men vi har til gjengjeld løpt gjevnt og trutt veldig, veldig lenge.

Det startet med min yngste brors konfirmasjon, gikk videre til min mormors 80årsdag og ble (kanskje) fullført i dag med feiring av Lillebrors ettårsdag – alt på 14 dager. Lillebrors dag er egentlig i morgen, men det føltes som om den var i dag, med åpent hus og et stort antall gjester, masse kanelboller, sjokoladekake, gele og pizza, og mange smil, mye latter og mye lek. Ofte nesten oppunder taket.

Nå puster vi ut, glade, smilende og veldig fornøyde med alt som har vært så vellykket og fint.

Trette, gode og glade smil fra

Fru Andersen

Oppdagelsesferd

Livet er som en reise, full av oppdagelseferder.

Hver ny fase i livet, hvert nytt menneske en blir kjent med, hver forandring som hilses velkommen er som en oppdagelsesferd.

Livet med guttene mine må stadig utforskes, oppdages og oppleves igjen og igjen. Det er som en fantastisk reise fra jorden og til himmelen og tilbake.

Når det gjelder guttene mine, så har de også sine egne oppdagelsesferder. Hva som helst kan være et eventyr: Skattejakt blant Storebrors leker på gutterommet, skuffer og skap som noen har glemt å lukke, hagen vår, naturen i det vesle nærområdet, en liten og ubebodd gård med en drømmehage full av frukt…

Oppdagelsesferd med barn er å ta seg tid til å stoppe opp og beundre ugresset i veikanten.

Oppdagelsesferd i hagen

Oppdagelsesferd på rommet

– Fru Andersen

«It would be enough»

I filmen ”The Adjustment Bureau” har de et nydelig poeng: It would be enough!

(Contains spoilers!)

Plottet er at det finnes et skjebnebyrå som justerer menneskenes liv ved å endre ytterst små ting, som å miste bussen, slik at menneskene skal holde seg til ”planen for livet”. De har altså ikke egentlig fri vilje, i det minste ikke fullt ut.

En senatorkandidat og en danser møter hverandre en kort stund, det er kjærlighet ved første blikk og de prøver å utkonkurrere skjebnebyrået ved å være sammen, selv om byrået jobber veldig hardt for å holde dem adskilt. På et tidspunt kommer en nydelig forklaring på hvorfor de ikke kan være sammen:

”It would be enough!”

Uten henne kan han bli Presidenten av USA, uten ham kan hun bli en verdensberømt koreograf, men er de sammen kommer de ikke til å nå disse astronomiske karrierehøydene. Ikke fordi de ikke kan eller vil, men fordi det å ha hverandre og deres liv sammen ville være nok. De ville ikke ha behovet for å strekke seg så langt, hardt og høyt. Han ville ikke ha det behovet etter å stå foran folk. For han ville være tilfreds. Lykkelig.

Akkurat denne setningen har stadig surret rundt i bevisstheten min et sted. ”It would be enough”.

For det er ikke slik at jeg ikke har drømmer for livet, både for meg og min familie. Drømmer har jeg massevis av, store drømmer.

Men nå skjønner jeg noe jeg ikke skjønte da jeg var yngre: At det å ha en familie er så tilfredsstillende og meningsfylt i seg selv. Jeg skjønte aldri hvordan noen kunne slå seg ned, slå rot, kjøpe stort hus og bo der lenge, kanskje for alltid, få ektefelle og barn, fast jobb og stasjonsvogn. Men nå ser jeg velsignelsen i det å leve et rolig liv i kjærlighet. Nå skjønner jeg det mye bedre.

– Fru Andersen

Fru Andersens frie encyklopedi 3

Skjønnhet m -en, -er, -ene

Skjønnhet er noe vakkert som gir en opplevelse av mening, behag og tilfredshet. Opplevelsen av skjønnhet er individuell.

[Sovende barn, bittesmå hender, blikket fra sin kjære, fargeglade blomster, storslått natur, gode tanker, varme smil, himmelske toner, myke hårlokker, gledelige minner, varme boller,  frydefull latter, røde kinn, synet av alt det en elsker.]

– Fru Andersen

Skjønnhet for meg

Badetur

1. september var vi på det som kanskje var årets siste badetur, men definitivt ikke årets siste strandtur.

Det var Storebror, Lillebror og jeg som var på tur, og vi bada alle sammen i det deilige, varme vannet! (Ja, vannet er ofte utrolig behagelig på denne tiden av året!) Vi gravde i sanden, bygde sandslott og løp i vannkanten. Det var et herlig siste glimt av sommer og jeg kjente at jeg tviholdt på det gode øyeblikket.

– Fru Andersen

Glimt fra fortiden

Vi har hatt en veldig god helg!

Min kjære Lillebror på 15 har vært på besøk hele helga i anledning at en kamerat konfirmerte seg på lørdagen. Det var utrolig koselig, vi har ledd så vi har fått vondt, vi har snakka hull i hodet på hverandre, vi har lekt, vi har spist deilig mat (enda en av Storebrors favoritter: hjemmelagd blomkål- og brokkolisuppe), vi har spilt xbox og vi har sett Lillebror ta sine første steg. Det eneste vi ikke har gjort, er å sove.

På fredag kveld gikk jeg og broren min ned i boden vår for å finne frem ekstrasenga og sengetøy. Der ramla vi over en eske han syntes var særdeles interessant: en eske full av alt mulig jeg har spart fra oppveksten min, inkludert gamle dagbøker og journaler. Disse fanget interessen hans med magnetisk tiltrekningskraft, og i grunnen pirret de min nysgjerrighet også. Det var årevis siden jeg hadde sett i dem. Så etter bare sekunders nøling, begynte vi å bla i dem, begge i ekstase over de saftige detaljene vi kunne komme til å finne. Vi forventet en salig blanding av lekser, guttesnakk og betroelser.

Jeg hadde nok mildest talt glemt hva slags tenåring jeg selv var. For dagbøkene var fylt til randen av små vers, sitater, tegninger, skisser til dikt, nedskrevne smser, sangtekster og notater. Og svært lite saftig jus.

Glimt fra fortiden:

***

”Gud, gi meg slik sinnsro at jeg formår å godta de ting jeg ikke kan forandre… Mot til å forandre de ting jeg kan og Forstand til å se forskjellen…”

”Jeg tenker, altså er jeg. Jeg er, altså tenker jeg. Jeg er altså tenker jeg. Jeg tenker altså: Er jeg?”

Ukens glupeste idé: «Å ta med seg hammer og spiker når man skal henge opp bilder.”

SMS: «2 silver medals make 1 gold, 2 draw games are a win, 2 smart guys make a girl, and 2 best friends make a twin.”

”Klag ikke under Stjernene over mangel på Lyse punkter i ditt liv!”

”Det er hyggelig å være betydningsfull, men det er mer betydningsfull å være hyggelig.”

”Jesus er den gode hyrde. Menneskelige ledere er bjellesauer. Husk at bjellesauen også er en sau.» – Jan Vincent Johannessen

”Write the bad things that are done to you in sand, but write the good things that happen to you on a piece of marble” – arabisk ordtak

”Alle kan følge etter, det er noe helt annet å gå foran.”

”Hvis du gjør det du alltid har gjort, vil du få det du alltid har fått!»

SMS: ”Jeg sjekka merkelappen i nakken din, og det var som jeg trodde; du er MADE IN HEAVEN!”

Ordspråkene 27, 19: ”Som ansiktet speiler seg i vannet, kjenner mennesket seg igjen i en annen.”

Utdrag fra et årstiddikt:

Min lengsel er min evige høst

Den farger livet, men mørkner dagen

Lar fuglene viske farvel til hagen

Visner bort og blåser kaldt

Mot en eviglang vinter som lusker der alt

Men pakker meg inn når jeg trenger trøst

”Erfaring er ikke det som hender deg, men det du gjør med det som hender deg!”

Lapp fra mamma: ”Kjære Merete! Jeg er så stolt av deg! Klem fra Mamma!”

”There is no way to peace, peace is the way” – Ghandi

”Darkness cannot drive out darkness; only light can do that. Hate cannot drive out hate; only love can do that.” – Martin Luther King jr

”Some people complain because God put thorns among roses, while others praise Him for putting roses among thornes.”

”Dream as if you’ll live forever. Live as if you’ll die today.” – James Dean

”Shoot for the moon, even if you miss you will land among the starts” (som også havna på russekortet mitt).

”Mennesker hater ofte hverandre fordi de frykter hverandre. De frykter hverandre fordi de ikke kjenner hverandre. De kjenner ikke hverandre fordi de ikke har kontakt med hverandre. De har ikke kontakt med hverandre fordi de lever adskilt.” – Martin Luther King

 ***

Det var riktignok ikke mye jus, men det var notater og antydninger som gjenspeilte at livet også var turbulent. Jeg var en tenåring, tross alt.

Men tanken som slo meg da jeg las, var denne:

Jeg har visst alltid vært meg selv! Også den gangen jeg fremdeles var en Frøken.

– Fru Andersen

Tanker om livet

Livet er ikke der fremme et sted. Det er akkurat her, akkurat nå, tilstede med dem du er sammen med.

I løpet av livet har jeg lært mange harde lekser.

Da jeg var yngre, hadde jeg et utrolig høyt tempo i livet mitt. Stressnivået kunne være i skyhøyde, og himmelen var neste stopp. Jeg hadde utallige baller i lufta samtidig, hadde det utrolig travelt, hadde en lang liste over alt som burde og måtte gjøres og skyndte meg fryktelig. Jeg skulle fylle alle tenkelige roller med både bredde, dybde og fylde: Kone, mamma, datter, søster, barnebarn, svigerdatter, svigerinne, venninne, student, arbeidstaker, lærer, kunstner, tjener, hjelper, sjelesørger og alt samtidig.

Det har ført til at jeg har gått på en skikkelig smell mange, mange ganger. Harde, tunge smell. Kroppen min tåler rett og slett ikke det høye tempoet, den er ikke lagd for det. Når det går fort i svingene, protesterer den høylydt og konsekvent.

Så jeg har lært å la klesvasken ligge, la oppvasken stå, la senger være uoppredd, la hybelkaniner gro – og det er greit. Jeg har lært at man ikke trenger å lage syv sorter til jul, lage flest mulig hjemmelagde gaver, lage alle kortene selv eller pakke inn alle gavene selv. Jeg har lært at vi ikke trenger å spise middag klokka fire, ta en løpetur annenhver dag, ha steik på søndag eller være med på både barselgruppe, babysang, babysvømming, kor, dans, utegruppe, alle slags tilstelninger i barnehagen og alt som er. Selv om alle disse er gode ting, men de ikke gjøres. Jeg har lært at det kan vente, at perfeksjon ikke er idealet og å senke på kravene – og at det er godt nok. Mer enn godt nok.

Jeg har lært å hvile. Jeg har lært å gå en tur i stedet for å gjøre rent. Jeg har lært å lese en bok selv om barnehagetøyet skulle vært vasket. Jeg har lært å sitte ned og gjøre absolutt ingenting. Jeg har lært å gjøre en ting om gangen. Jeg har lært å tenke på en ting om gangen. Jeg har lært å lytte. Og viktigst av alt, jeg har lært å sitte ned på gulvet, med øyekontakt med barna og ingen former for teknologi i nærheten, og bare være uforstyrret sammen. Jeg har lært å være tilstede i mitt eget og mine barns liv.

Da Storebror var liten, hadde jeg det travelt med at han skulle bli større og lære seg noe nytt. Slik er det ikke nå. Nå har jeg en helt annen, svært kostbar og dyrekjøpt, ro over livet som jeg ikke hadde før. Jeg hviler i at de små bare er små akkurat nå, og jeg elsker det. Jeg hviler i meg selv. Jeg har mye mer fred.

Det er nå jeg har roen til å være hjemme, og til å virkelig ha det godt hjemme. Tidligere hadde jeg også drømmen, drømmen om å være hjemme, men det er tvilsomt at det egentlig hadde passet meg før nå. Det hadde kanskje bare blitt med drømmen, men nå har jeg roen som skal til for å sette den ut i live.

Livet er ikke der fremme et sted etter alle ting som skal gjøres. Livet er ikke å skyndte seg med å få gjort alt som skal gjøres for å nå dit en vil dra. Livet er ikke destinasjonen, men reisen.

”Gå tillitsfullt dit dine drømmer fører deg! Lev det livet du har forestilt deg!” – Henry David Thoreau

Livet er akkurat her. Akkurat nå. Tilstede med de du er sammen med – med et håp og en drøm for fremtiden.

– Fru Andersen

Reisebrev nr 3

Dette reisebrevet er først og fremst et lite innblikk i vår lille verden og hva vi har holdt på med den siste tiden.

Vi har vært på tur i Farmors fantastiske hage, og der har vi plukka plommer fra store, gamle trær. Av disse deilige plommene, har vi laget plommesyltetøy – både gult og rødt. Da plommesyltetøyet var i boks, måtte vi også lage vafler så vi kunne smake på det deilige syltetøyet. Herlig! Sitrende har forøvrig en nydelig beskrivelse av å lage plommesytetøy!

Vi har prøvd oss på fingermaling, med varierende suksess. Det var morsomt mens vi holdt på, men Storebror syntes kanskje det var litt grisete på fingrene og Lillebror ville gjerne spise malinga. Etterpå var det rett i badet med begge guttene. Det vil si, rett i balja i dusjen.

Vi synger mye for tiden. Vi synger mange eldre sanger og gjerne tøysesanger, og vi lager våre egne vers. Akkurat nå er Tyggegummikongen Boppel og Lillebrors vise populære. Her en dag var det mye kø på grunn av en ulykke, og da sang vi oss gjennom køen med sikkert hundre vers av ”Er du veldig glad og vet det”, til stor begeistring fra store og små.

Barn leker med de forskjellige lekene i perioder, og akkurat nå er det treklosser som er tingen. Storebror bygger, Lillebror raser, og Storebror lukker døra og bygger på nytt – gjerne en hel by. Vi leker også mye ute, Lillebror har fått øynene opp for spader og sand uten å måtte spise alt, og vi koser oss mye ute i sola.

Lillebror holder på med å lære seg å gå, og han elsker det. I sin søken etter noe å reise seg oppetter, kan hva som helst benyttes – også tre måneder eldre fettere som nettopp har knekt gåkoden. Ellers prøver han iherdig å snakke, og øver seg veldig på Storebrors navn, Mamma, Pappa, se, lys, der, BØ! tittei og andre fornuftige ord å kunne.

Det har ellers vært flere bursdagsfeireinger og høy kakefaktor, og jeg kjenner på at Lillebrors første bursdag nærmer seg veldig fort. Snart må jeg begynne å forberede denne.

Vi er veldig glade i turer, og har nettopp hatt en deilig tur på stranden inkuldert bading – men denne turen får et eget innlegg.

Nå får vi besøk av min Lillebror denne helga, og gleder oss stort til det!

Med ønske om en nydelig helg

– Fru Andersen

Fru Andersens frie encyklopedi 2

Savne verb -er, a/et, a/et

Å savne er å mangle noe eller noen en lengter etter.

[Å elske og å være elsket, være skilt fra noen som gleder seg til å se deg igjen, lengte etter våre kjære som har gått bort, savne venner og familie som er langt borte. Å savne følger i kjærlighetens kjølvann.]

*

Det er noe fint i det å savne, og for øyeblikket er det mange jeg savner. Det betyr at jeg har mange jeg er glad i og som også er glade i meg. Jeg er heldig og privilegert.

– Fru Andersen